Ny kunstgressbane i hallSPORT: Sørreisa IL skal bygge kommunens andre kunstgressbane, denne gang innendørs.
Det er ikke mer enn to år siden den nye kunstgressbanen lå ferdig på Brubakken. Daglig nå i sommermånedene vrimler det av liv på banen, og det er til tider trangt om plassen.
Sørreisa IL har planer om å bygge enda en kunstgressbane, innendørs. Det skal etableres en plasthall på den gamle grusbanen vest for kunstgressbanen, og byggingen kan starte allerede i år.
Det er Sørreisa IL som eier grusbanen i dag, men kommunen eier selve grunnen. Siden idrettslaget skal søke om tippemidler for å realisere prosjektet, måtte det på plass en bruksavtale med kommunen. Idrettslaget må nemlig eie grunnen selv, eller ha en tinglyst leieavtale på minimum 40 år.
Sørreisa IL fikk tippemidler til grusbanen helt tilbake i 1987, og derav er grunnen fra før båndlagt til fotballbane frem til 2027. I kulturutvalget forrige uke ble det vedtatt å la Sørreisa IL vederlagsfritt bruke eiendommen til idrettsformål i 40 nye år.
Klausulen kommunen har ovenfor idrettslaget er at Sørreisa Sentralskole får bruke anlegget videre slik de har gjort til nå. Dette skal reguleres i en egen avtale.
I et brev til kommunen sier nestleder i Sørreisa IL Fotball Frode Skuggedal at idrettslaget har identifisert et behov for kunstgresshall i Sørreisa. De har en erfaring med at det er et betydelig underskudd på halltimer både i Sørreisahallen og i Midt-Tromshallen som helhet.
- SIL Fotball ønsker å kunne tilby våre spillere gode treningsforhold året rundt. Dette må skje uten å presse annen aktivitet som foregår i Sørreisahallen. SIL Fotball ønsker å bygge kunstgresshall med en tentativ spillflate på 60 ganger 40 meter. Vi ønsker også å videreutvikle Sørreisa stadion på en positiv måte, bygd for fremtida.
- Klubben ser for seg kunstgresshall, nytt klubbhus, skiløyper, liten skøytebane med mer. Ut fra den kommunale økonomiske situasjonen planlegges det for tiden ikke med kommunale økonomiske bidrag. SIL Fotball er realistisk, men arbeider langsiktig innenfor de rådende økonomiske realitetene, skriver Skuggedal.
|